Christiania 12 28. januar 2009

FULL SCENE OG FULL SAL DA CHRISTIANIA 12 GJESTET NITTEDAL

Christiania 12 består naturlig nok av 12 musikere og er altså ikke et » helt » storband ( normalt 17 – 18 mann ), men lukker man øynene og bare lytter fylles ørene av liflig storbandmusikk fra tidlig på 1900 – tallet.  Da merkes det knapt at de ikke har full storbandbesetning.

Det swinger vanvittig bra, ofte i svært høyt tempo, og hver eneste musiker bidrar med enormt fine solopartier.  I tillegg er de samspilte som få andre band. Vi kan ikke nevne alle 12 med navn, men et par av dem bør nevnes:  Først og fremst Børre Frydenlund som er en vandrende musikkhistorie-forteller. Med underfundig humor gir han oss små historier om de store storbandlederne og musikerne fra storbandmusikkens gullalder.  I tillegg bidrar han med fine vokalinnslag fulle av innlevelse og kjempebra driv med gitar eller banjo.  Nevnes bør også en av kveldens 2 vikarer, unggutten Kristoffer Kompen på trombone, som bidro til at gjennomsnittsalderen i bandet sank betydelig ( ! ) og som med største selvfølgelighet tok den ene soloen etter den andre. Veldig bra!

Som Børre sa det i starten av konserten; vi skulle få en rekke eksempler på låter fra jazzens arvesølv. Og han garanterte at bandet hadde masse energi, selv om det kanskje ikke så slik ut!

På rekke og rad kom det låter som ble gjort kjent takket være Louis Armstrong, Duke Ellington, Fletcher Henderson og  Count Basie med flere i løpet perioden 1920 – 1940.  Vi fikk blant annet høre den gøyale The Mooch og en utrolig fin versjon av Caravan.  Senere kom Christoffer Columbus ( en av de mest vellykkede italienerne gjennom historien, i følge Børre!), Blue and Sentimental og en vanvittig swingende One o Clock Jump a la Basie.

I 2. sett fikk vi høre Saratoga Shout i et gøyalt arrangement der rytmene vekslet i en slags «creoler-swing».  Her fikk vi også en tromboneduell som var veldig spennende.  ( Det ble uavgjort mellom veteranen og ungdommen! ) Senere kom Stars fell on Alabama, en nydelig balade og I got Rythm av Gerswin i et voldsomt tempo.  Det kokte i salen.

I siste sett fikk vi til og med høre norsk storbandmusikk. Den heter Brenning, og er fra 1943.  Børre var ikke helt sikker på hva tittelen henspeiler på, men som han sa: » det ble brent mange bøker på den tiden»! Låten var absolutt bra. Vi fikk også høre baladenes balade, Body and Soul i en nydelig versjon der Børre atter en gang imponerte med fin vokal. Etter tre intense timer annonserte bandet at kvelden var over, men publikum svarte med stående applaus og fikk The day You came along som ekstranummer.

Jo, dette ble en svært minnerik kveld for oss som var til stede.

Neste konsert er onsdag 25. februar. Da blir det gammeljazz med Norsk Linie.