av VÅRSLEPP FOR JAZZFOLKET, MED OG UTEN VASKEBRETT
Nitedalens Jazzband består av musikere med lang erfaring innen jazzens historiske musikkarv. Og som i de første bandene fra tidlig 1900-tallet stiller de med vaskebrett i stedet for trommer. For en sekretær som tidvis befinner seg bak et trommesett er det nesten forsmedelig å måtte innrømme at det faktisk fungerer svært så bra. I tillegg er det helt sikkert behagelig mye lettere å bære fra sted til sted! Hm…. Bandet består av Per Aas, klarinett og sopransax, Eivind Aas, også klarinett og sopransax, Pål Frank, trombone, Knut Kjuul, tuba, Helge Stray, banjo, gitar og vokal samt Olav Holst på det omtalte vaskebrettet med tilbehør. Pål fleipet for øvrig med at de måtte søke streikekomiteen for renholdsarbeiderne om fritak for Olav og vaskebrettet for kvelden!
Konserten startet med Bluebells Goodbye, med innmarsj gjennom salen. Gøyalt og belønnet med taktfast applaus. Etterpå fulgte Kansas City Man Blues før vi fikk kveldens første sanglåt; Louis. Veldig bra fremført, og Helge kan absolutt synge mer. Det gjør seg som variasjon fra alt det instrumentale. Senere kom Beal Street Blues og Potato Head Blues. Den siste var nyinnøvd for kvelden og satt bra på tross av et vrient arrangement. Senere i settet fikk vi høre Lumbago Blues. Skrevet av Eivind i en frustrerende periode med mye ryggplager. Fin låt. Skriv gjerne mer, Eivind!
Etter pausen startet de med the Wang Wang der alle hadde solopartier. Gøyal Kinainspirert låt med like gøyalt navn. Også i dette settet bød bandet på blues, bl.a. P.K. Blues som var en langsom og vakker melodi. Vi fikk også høre Sugar. Den er vanligvis spilt i ganske høyt tempo, men kveldens langsomme versjon var absolutt hørbar. Senere kom Somebody loves Me, der Knut hadde første solo. Vakker melodi og ekstra klangfullt med den dype tubastemmen. Etterpå sang Helge Smiles i et gøyalt arrangement.
I siste pause minnet Håkon gjestene om tilbudet fra Fjelljazzen på Beito siste helgen i august. Gå eventuelt inn på klubbens nettsider for mer informasjon.
I siste sett sang Helge Sweet Substitute før vi fikk vaskebrettsolo i Easy come, easy go. Veldig bra! Bandet bød også på en ragtime med et temmelig snodig navn; Froggy Moo rag. Festlig låt. Etterpå sang Helge Too busy, første del helt alene med gitaren. Kjempebra. Som siste låt spilte de en nydelig vuggesang; Long John Lullaby, men gjestene sovnet ikke! Tvert i mot ble det stående applaus. Det ga oss Bourbon Street Parade som ekstranr.
Med det var vårens konsertrekke over. Høstens program starter 25. august. Da er Vika Band tilbake, med klubbens sekretær bak trommene. Velkommen! Setter vi ny publikumsrekord igjen, tro?
I mellomtiden håper styret at alle nittedøler, med og uten jazzinteresse, får en strålende sommer.
For styret: Svein Fagersand, tekst og foto
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
